Ventepost

I disse dager hvor det skjer svært lite har jeg ikke mye å melde. Dog har jeg dårlig samvittighet ovenfor mine trofaste lesere som sjekker sine bokmerker flere ganger daglig i håp om oppdatering. Dagene kan oppsummeres med oblig-jobbing, mye baking og mat, døgnrytme til en flaggermus, IKEA-regning fra helvete, solid trening av typen bæring av ved, Øystein Sunde som soundtrack (den var hard å innrømme) og snømåking.

Jeg har mang en gang lurt litt på Nina som ofte spiller tennis. Noen ganger på en positiv måte, men mest på en litt undrende måte. Her om dagen slo alle de undrende tankene i bordet da hun spilte bongotrommer. Tanker som autist fløy gjennom hodet mitt, men det er bare at hun setter pris på de små tingene her i livet. Hun kan ta de små tingene og le, le, le og le. Ja, hun er litt av et stykke. Men ja, kjære dere, jeg har bevismateriale.

Nytes med en kopp kakao!