Denne post, og derfor denne dag, vil jeg dedikere til min far. Han fyller det rundeste tallet av dem alle; 50 år. Et halvt århundre, 17 800 dager og enda flere minutter og sekunder. Min far (som heter Bjørn derav bamsefarvitsen Red. Anm) er en grepanes god kar. Han er sterk(-ere enn meg), morsom, god, snill, høy, glad i biler og mat, ikke glad i å lage mat, men en djevel på delfiakake og risgrøt. Pappa har vært min far i over nitten år, og kanskje det som har preget min oppvekst har vært tålmodighet. Han er roen selv, buddhister og andre åndelige bør bli grønn av misunnelse. Jeg har i alle år fått høre at jeg var en rampeunge/skøyer. (Her om dagen sa forresten dama på kiwi at jeg var en liten skøyer, men det er en helt annen historie) Og var det noe jeg elsket så var det å leke gjemsel med de voksne. Det vil si; stikke av. Og jeg vet ikke hvor mange leteaksjoner de har gjennomført eller hvor mange ganger jeg har blitt ropt opp via høytalerne på IKEA, men min far har alltid vært snillheten selv hver gang.
GRATULERER MED DAGEN!
I mangel av bilder av min far på macen legger jeg heller ut av hans hustru i beste gangsta ho'-stil.
Fingre på kryss og tvers - check!
Kløft - check!
Sægging - nesten check!
Rød neglelakk - check!
Bling - check!
Attitude - vel...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar