Kalaset slutt

Jeg sier takk for uka med store bokstaver (les: UKA)

Morsomme El Axel

Gamle Backstreet Girls

Fantastiske Wibutee

Fete Valentouretts

Nå er jeg også blitt hooka opp med my homies.
Hipp'idi'happ out.

Ny tradisjon

Ta frem bløtkaka, hent sjampisen, bank i bordet og alt som følger. En ny fast tradisjon innvies herved på Astripastrid, og det er meg en sann glede å ønske den velkommen. Fra nå til uendeligheten vil dere få muligheten til å smugtitte i kjøleskapet mitt. Interessant? Sikkert ikke. Morsomt? Neppe. Kjekt for a mor hjemme? Definitivt. Velbekomme.

Alces alces

I disse mørke, kalde og snøfulle dagene er jeg redd. Særlig når jeg kjører bil. Bilen min er ikke stor og den er gammel, men har sikkerhetsbelte og ekstrautstyr som setevarmer som ikke virker. Fullysene på den bilen tilsvarer omtrent parklysene til hvilken som helst nybil. Men den fungerer, og har cd-spiller.

Jeg kjører mye bil. Jeg liker å kjøre bil. Bilturer er noe av det beste jeg vet. Særlig med niste og kaffe-stopp langs veien. Selv om bilen er liten er den nesten alltid full. Fullt til randen av mennesker med altfor lange bein, av ved i bagasjerommet, av kaffekopper på gulvet eller IKEA-møbler stikkende ut av vinduet. Den gjør nytten, det er det jeg prøver å komme frem til. I tillegg kan jeg nevne at det er av merket volvo – det tryggeste merke i bilverden. Den var sikkert fulladet av ekstra sikkerhetsgoder når den var ny i denne bilverden, men i dag har teknologien tatt den igjen. Bilen min har nemlig ingen mikrochips. Chipsrester på gulvet derimot, det har den.

I den sorte snøen som ligger langs veien kan man ofte se spor. Spor av forurensning, tissestopp, utkjøringer, mat fra mcdonalds og fotspor. Avtrykk av det eller den som har gått i det hvite snøpleddet. Gjerne dyrespor. Dype, overfladiske, runde, små, store, mange og faretruende. Der det er dyrespor i snøen er det fare på ferde. Løvene er dyrenes konge. Det er ikke så mange løver i Norge, og de er sjelden ute i snøen uansett. Derimot er skogens konge ofte der. Ofte i skogen, og ofte andre steder den ikke burde være. Som for eksempel på bilveien.

” Dessuten er elgen årsak til en rekke farlige trafikkulykker.” – sier Wikipedia. Elgokser blir 600 kg tunge. Elefanter blir 10 tonn, men det blir feil sammenligning uansett. I 1897 ble en elg på 816 kg skutt. Det er noe å få på panseret i 84 km/t det. Da dør man. Elgen og sjåfør. Minst.

De kan dukke opp hvor som helst, når som helst. Ok, det finnes gjerder, men ikke på langt nær overalt. Der det er elgspor i veikanten er det dødsfare. Varselskilt med tegning av en elg på hjelper ikke. Det er skilt med døende elger liggende på biler som burde vært hengt opp. I skogen, der elgen bor der. ”Særlig stor elgfare” står det under noen av skiltene på veien. Er det ironi? ”Særlig”. Dette er ingen spøk.

Om jeg treffer på en elg når jeg kjører bilen min er mine siste minutter kommet. Kjapt og greit. Kanskje er det siste jeg hører før sjela forlater denne overflate Carola. Siden jeg liker Carola når jeg kjører. Og til hverdag og fest for så vidt. At man skyter elg (les: elgjakt) hjelper lite. Da trasker de enda mer der de ikke burde. Skyter man dem ikke derimot blir de flere, og flere av farlige dyr er aldri bra. Elggryte hadde også vært en saga blott.

Jeg er derfor redd for elg, og det er ingenting jeg kan gjøre med det annet enn å stirre langs veien og håpe på det beste. Som med alt her i verden.

Must Have

I dag så jeg et hus som brant på tv. Da kom jeg til å tenke på hva jeg virkelig vil prøve å redde om mitt hus tar fyr. Skikkelig fyr, type ikke mulig å slokke brannen-fyr. Og det jeg kom frem til at jeg vil gjøre en innsats for å få hentet ut av flammenes skjebne er som følger:

- Mobil - Lommebok
- Yndlings levis - Yndlings jeans
- Dyreste sengetøyet - Mac'en
- Kameraet - Topp tre t-skjorter
- Fotoalbumet - Bassgitaren
- Topp tre skopar - Retro sengelampe
- Grå hoodie - Fire bilder
- Yndlingsjakka - Fin-frakken
- Hjemmemekka kokebok - Hakkespettboka
- Sesongen av Six Feet Under jeg ennå ikke har sett

Mye mulig jeg dør i den brannen ja.. Særlig bassgitaren kan bli et strev.

Dahls

Må si d e fantastisk med dahls på rena! Sånn har vi ikke i bergen. Like rena! Men så e egentlig rena utrolig bra uansett,utrolig bra! Like astrid og like maren, dem kan å drikk! (Og det var Ingrid fra bergen som fikk lov til å gjesteblogge litt der - Red. anm.)

Verden er lettere nå

Bente og undertegnede kjører stil, vi kjører lite øl. Ikke i alle betydninger, bare i betydning av -30% mindre kalorier. Skål!

Øresus

By:Larm 2007 location Trondheim Öst var bra.

- mange kjente og ukjente band som rocka sokkene av meg.
- masse øl.
- mangel på bra kart og skiltning.
- minusgrader overalt.
- mennesker overalt.
- mangfold i klesstil og fyllestil.
- møkkasøle på det som en gang var veldig hvite sko.
- mat. god mat. fisk. sunneste festivalmat noensinne.
- manglende balanse i sørpe og jernbanespor.
- musikk som gjorde meg glad langt ned i tærne.
- måpende tilskuere som aldri hadde sett noen med så gode moves.
- mona b. riise lærte meg nye moves.
- margaret berger burde kjøpe ny lue.
- mannen som betalte taxi for oss alle.
- mange øl-bonger til overs.
- mjuke samtaler.
- mangel på ørepropper, men overskudd på øresus.
- meget bra!

Larm i byen Trondheim

Da pakker redaksjonen (les: Astrid) sysakene, og retter snuta nordover.

Me sjåast,
Hepp!

Posten lyver ikke

Det var en gang en vakker solrik dag, da jeg skulle sjekke åpningstiden til mitt lokale postkontor. Men den gang ei, for kartsidene til Posten var ikke tilgjengelig pga en brann. Tenke seg til. Så nei, det ble ikke no tur til Posten på meg den dagen.

Kuldegrader

Nå er det så kaldt i huset at jeg lar kjøleskapsdøra stå åpen for å varme kjøkkenet.