Dagen derpå

Etter nissefesten igår har vi hatt en fin opprydding av diverse herligheter. I den forbindelse har vi disse gjenstandene til salgs:


(beklager diffust bilde, men det er for ditt eget beste)

Noen bud?

Skitur

I dag dro friskus1 og friskus2 på skitur til skramstadsætra i bitende kulde (les: minst -16C).
Ti i stil!

Wenche Foss

5. desember 1917 kom Wenche Foss til denne verden - det er 90 år siden idag!
Hurra, hurra, hurra!

Sympati og symptomer

Rotfylling, halsbetennelse og eksamen på samme uke.
Sympati mottas med takk.

Ship O'hoi!

I går fikk jeg en bananpakke i posten med 26 kameraer og derav to Super8-kameraer. Bittelille julaften her i gården!

Sandvika Storsenter

Sandvika Storsenter er nå Skandinavias største kjøpesenter. Det består av 60 000 kvadratmeter og 200 butikker. Snadder. På fredag formiddag var jeg der.

Kaos. Den nye delen er problematisk smal. Dessuten er det hipt med barn for tiden, og enda hippere å mosjonere med barnevogn rundt om i senteret. Gjerne med tvillingvogn, og flere i bredden. Tynne, blonde damer i niketights og barnevogner. Jeg ble rent satt ut.

For de av dere som ikke vet det så ligger Sandvika Storsenter i Bærum, og man kan si mye om Bærum, men jeg velger Bærumsmote. Type blant den yngre generasjonen som straser rundt med bleka hår så høyt at det ingen stor gåte hvorfor ozonlaget er hullete. Brunkrem er dessuten ut, ser mye mer ekte ut etter et oppbrukt klippekort på solariumet på hjørnet. Før var svære, tykke polarjakker egnet for dem som skulle ut på en aldri så liten polarekspedisjon, men no. Oversized jakker over singlet og thights - yes, please. Om du ikke er mer av joggebuksetypen (her snakker vi ikke om vanlig adidas) og topper det hele med gullbling og tørkle. Dessuten er de flokkdyr som ofte bryter ut høye toner for å markere sitt revir.

Mer koselig var det å se på pensjonistene med tørkle rundt halsen og lakkregnfrakk som krangler over siste kanelsnurren på den fasjonable Bølgen&Moi.

Etter en lang time elsket jeg Rena mer enn noen gang.

Mens vi venter på The Gathering...

I dag fikk jeg min leasing-pc. Den har lys i alle farger som blinker i takt med musikken.

Har dere fest eller?

I går var det halloweenparty i huset. Huset var pynta, fakler brant og folk strømmet på i kostymer. Rett og slett god stemning. Jeg var omtrent den eneste som ikke var fra militæret og følte meg nokså feminin av den grunn. God grunn, for det var testosteron på G!

Etter ei bøtte med sprit tok vi bygda med storm, og jeg danset swing. Ja, du leste riktig - swing! Og ikke med en, ikke med to, men med hele tre forskjellige typer. Min farmor ville vært stolt. Gjett om jeg eide scenen. Nach var kort og fint. Noen insisterte på å gi meg nummeret deres, og måtte skrive det to ganger. Bare så jeg ikke skulle ha no trøbbel med tallene. Antrekket på dama var "slutty sheriff", og hu hadde kjæreste. Men som hu så pent sa det; "so?". Riktig innstilling.

Når alle hadde lagt seg bestemte jeg meg for å plage Esben, som sov og var edru hele kvelden. Festlig. Enda festligere ble det da jeg fikk det for meg at vi absolutt burde bade i prestsjøen kl halv fem om natta. Det gjorde vi jaggu, og det var akkurat passe kaldt. Et lurt skjell klarte å rifte opp foten min, og jeg renset såret med Bacardi Razz når jeg kom hjem. Anbefales.

Idag ser huset ut som et bomba horehus, to fyrer sover i stua og på kjøkkengulvet er det noe av en ubestemmelig farge som jeg absolutt ikke vil vite hva er. Takk og lov for mix og sjokolademelk.

Over og ut.

Spice Girls

Etter suksess, oppløsning og krangling er de endelig samlet. Om så bare for en sekk med penger. På tirsdag, kl 0700, ble den nye singlene sluppet, og spilt samtidig på samtlige radiostasjoner i England. Heftig.



Jeg hadde håpet på en slags salig miks mellom Spice Up Your Life og Wannabe. Så kommer denne balladen. Den gror sikkert på meg, hvem digger ikke Spice Girls anyways?
Btw: eneste måten å skaffe denne låten lovlig er å stikke innom en Victoria's Secrets-sjappe. Lykke til med den.

La oss mimre:
"Colours of the world
Spice up your life
Every boy and every girl
Spice up your life
People of the world
Spice up your life
Aaaahhhh!"

Middag?

Mini-interrail anno 2007

Tirsdag pakket Esben og jeg snippsekkene og la ut på mini-interrail. Ruta var Oslo-Berlin-Warszawa-Hamburg-Lund-Oslo.

Etter 24timer med tog og venting ankom vi herligheten Berlin. To netter med et mistenksomt øye våkende over oss, drinks, utallige mil, øl og lederhosen senere var vi aber plutzlich på vei til alles kjære Polen. Helvetes lang togtur i en kupé med tre andre ivrig, diskuterende polske. Noen av oss hadde et pass som var gått ut på dato og dermed lettere nervøs før passkontroll av barske menn i uniform. Null stress! Warszawa var så billig at jeg vurderer å flytte dit. Vi tok på spandabelbuksene og unnet oss et lekkert 4-stjernes hotell downtown. Uttallige zloty senere var garderoben fornyet. Fort gjort med halv pris.
Straka vegen til Hamburg til neste pitstop. Litt tidlig ankomst betyr soving på sofa, og kink i nakken. Men tidenes fancy vandrerhjem var det. Hamburg var Reeperbahn og øl.
Siste overnatting på turen ble hos Ingrid i Lund, Sverige. Trivelig, og verdens beste burger.

Helmaks tur!

Esben kjøpte seg trillekoffert. Ekte globetrotter.

Flotte Reeperbahn.

Jeg var utsendt som tester av sekk. Bestått!

Det er gøy å hoppe på monumenter, men faren for å få en tysk skyllebøtte er tilstedet.

Toget kjørte inn på ei ferje, FERJE, fra Danmark til Tyskland. Tog på ferje!

Luringen i Køben

Nærmer seg ønskeliste til jul. Her er mitt forslag til førsteplassen.

"Jente søker kollektiv"

På disse små plassene kan man som fattig student enten bo i et studenthuskompleks med rom på størrelsen av badekaret hjemme eller flytte inn i et kollektiv. Alt har jo sine fordeler og ulemper, men det er ikke å komme bort i fra at kollektiv er sosialt stimulerende og man har mer flate å boltre seg på. Derimot visste du kanskje ikke at høylytt stønning fra rommet over gangen skulle holde deg våken 2 ganger i uka. Jeg bor i kollektiv for første gang.

I mitt kollektiv bor vi fire stykker i et hus med god plass. Virkelig god plass, så god plass at vi vet nesten ikke hvor vi skal gjøre av oss og tilbringer derfor mesteparten av tiden enten på rommene våres eller foran tven. Bare for å ikke forville oss vekk. Har du noen gang tenkt over hvor mye vaskepulver koster, og om du egentlig trenger både til hvitvask og fargevask? Bruker du omo-tabletter eller first price? Jeg bruker omo-tabletter, men en gang i blant når jeg går tom så ”låner” jeg fra de andre boksene som står ved vaskemaskina. Det er det nok ikke bare jeg som gjør for mine tabletter forsvinner like raskt som kylling på tilbud. Det er en gylden regel at det som regel går greit, uansett hva du ”låner”. Du tenker at du trenger egentlig ikke å spørre for det er sikkert greit uansett. Brødskive, ost, melk, vasketabletter, en øl og den siste iskaffen i kjøleskapet. Går sikkert greit. Du hadde sikkert ikke hatt noe imot det om det var dine ting som ble lånt.

Noen kollektiv har regler. Som en ordning der det rulleres på hvem som skal vaske. Vi har ikke det. Vi vasker når det trengs, og det trengs egentlig svært sjelden. Egentlig bare når foreldre kommer på inspeksjon. Vi har ikke noen felles middager heller, men det er ikke noe stort savn. Man må få spise frossenpizzaen sin der man vil. Det jeg derimot savner er regler for nattbesøk. Huset vårt er veldig lytt med vegger av papir. Så når noen har med seg ”overnattingsbesøk” etter en tur på byen hører alle det. Enten du sover eller ikke. Og da spør du kanskje ”men kan du ikke bare be dem dempe seg?”. Godt spørsmål, har du noen gang banket på døra til noen som ”har seg” og spurt om de kunne dempe seg fordi du skal tidlig opp dagen etter? Og i kollektiv er det ikke sånn at fordi man bor sammen så kjenner man hverandre så godt eller er gode venner. Da ligger man bare der og enten hører på til de er ferdige eller tar på seg øretelefonene med musikk. Jeg gjør det sistnevnte.

Dagen derpå er derimot noe av det morsomste. Her gjelder det å våkne før turtelduene så du får med deg avreise og avskjed. Hører du det er liv i rommet, og avreise er nærstående så er det bare å løpe ned til kjøkkenet så du har full oversikt over avskjedsscenen. ”Kremt, ja, takk for i natt. Eh, ja, ha det. Vi snakkes sikkert”. Også er det faktoren om det blir et avskjedskyss, en enkel klem eller et kaldt håndtrykk. Priceless!

Man kan si mye om kollektiv, men enn mer saftig sladderkilde i et hus skal du lete lenge etter. Lenge leve kollektivets ikke-eksisterende privatliv!

Tannlegen

I dag har jeg vært hos tannlegen, og om 6 uker skal jeg tilbake. Hørte snakk om rotfylling og mye bedøvelse.

over.

Familiekos

Marit-samboer har kjøpt elektrisk dartspill, noe som godter hele familien. Luxus Leverpostei måtte bøte for plassen, men alle var skjønt enige om at det gikk helt greit. Nå roter jeg meg vekk fra temaet - familiekos.

For vi er en familie (ikke av blodsbånd vel og merke) på fire som hygger oss under samme tak. Familiemiddager som Moussaka, Chili con Carne, Lasagne, Taco, pannekaker, lekker pasta med kjøttdeig og utover det er det de vanlige pizzaene man finner i sin lokale dagligvareforretning. Dessert er punsjruller og kaffe. På hellige søndag har vi dessuten spillkveld hvor hele familien samles til poker, monopol, sjakk, dart, vri åtter osv. En annen aktivitet som tar mye tid er nerding. Det vil si spille CS (Counter Strike for de av dere som er litt n00bs) i kottet. Personlig har jeg aldri vært noen stor spillhelt, men å leke politi og terrorist har tatt meg med storm. Her håper jeg ingen dømmer.

Om vi skal gi familiemedlemmene roller vil det være som følger:
Marit: Skilt mor
Arild: Sporty onkel
Esben: den syvende far i huset
Astrid: den plagsomme lillesøstra

Sverige

Fredag slang Esben-samboer og jeg på oss joggebuksene og dro på en impulstur til Sverige, Charlottenberg for å fylle på lageret av mat, godis og andre narkotiske stoffer.

Charlottenberg (eller Charlottenburg, som jeg sier i hytt og pine) er kun 2,5 timer unna Rena. Følger man instruksene man får fra Gulesider sine karttjenester tar det noe lenger, men alt i alt en levenes biltur så lenge du har Absolute Sixties som soundtrack på turen. For å oppsummere bilturen så var det mye regn, så mye at vi måtte stoppe for vi så ikke vei eller sti, morsomme stedsnavn (som jeg nå ikke husker i farten) og mye skog.

Vel fremme over riksgrensen var det bare å starte shopping. Her er det jeg har lært:

• Selv om cash is king så er visa mange ganger dronning, og slår ofte ut cash. Ihvertfall om du er på systembolaget for første gang etter fylte tjue, og dermed er stuck uten legg. Husk legg!
• Esben er fan av de største mest ukjente vaskemidlene og skyllemidler. Årsak ukjent.
• Sjangsen for å se en 44-år gammel mann som går i klassen din i Sverige er overraskende stor.
  
• Ingen av betjeningen snakker rent svensk eller norsk. De snakker svorsk. Årsak ukjent.
• Selv om pornosjapper er viden kjent på grensa er det ikke bare-bare å faktisk finne en.
• Tollere er tull, og vi ble ikke stoppet. Kjøp derfor med så mye du vil.
• I Grue kommune er det populært med hus på toppen av siloer.

(Nei, jeg klarer vissnok ikke å rotere bildene. Legg hodet på skakke istedet)

Pstereo

24.-25. august var det duket for første sesong av musikkfestivalen Pstereo. Fin festival av fine folk i en fin by (les: Trondheim). Undertegnede og Esben-samboer tok turen med akkreditering i lomma, og godt mot. Innlosjert på byens fineste vertshus med den beste vertinna ble vi guidet, marsjert og tatt godt vare på.
Folk som spilte på festivalen var bl.a. Sahara Hotnights, NOFX, Valentourettes, I'm from Barcelona, Magnet, Ida Maria (kjent fra orgasmesangen), The Lionhearts Brothers og The Boys. Jeg likte Sahara, I'm From Barcelona og reggaen til NOFX. Dessuten er konfetti i øl undervurdert.

Siden vi var ferske i Trondheim By ble det til at studielånet som nettopp hadde ankommet ble flittig brukt på fuktige shots og drinker. Fredagen er et kapittel i seg selv, men jeg har ikke så mye jeg vil si om det akkurat nå bortsett fra tequila og håndbak på Brukbar. Lørdagen var mer konserter, litt mindre øl og shots, men god stemning på Blæst med Superfamily og sjekking. Søndag var det avreise til Rena med en pitstop på fine Mormors for kaffe, kake og gamle kjente. På Statoil i Alvdal fant vi dessuten en heavy pakke med tyggetobakk.

God stemning!

Ny kåk

Da har alle beboere av Sjøgata 12 inntatt sine respektive rom og lune. "Kråkeslottet" med den ubestemmelige fargen er i bruk og perfekt for en fest over sine tre etasjer. Som godbiter kan jeg nevne elgeskaller i kjelleren, walk-in-kjøleskap, piano og bademadrass i stua samt fin plakat av Shana Hiatt.








Undertegnede sitt rom. Mangler fortsatt litt veggpryd og en seng, men det gjør ingenting for jeg har verdens fineste teppe.


Esben i sin vanlige stilling.



Til tross for en fem etasjes-skohylle har jeg litt trøbbel med å få plass til resten av skoa mine.

Helikoptertrikset

Dette er en illustrasjon av "helikoptertrikset", og tegnet av Chrizzy.
Synes dette var verdt en post for seg selv for det er ett stykk nydelig håndverk.

Mac vs PC

Dagens musikal: Mac vs PC

Smarty

- Hei, kan jeg hjelpe deg med noe?

Det er min sjekkereplikk om dagen. Funker helt greit skal du vite. Sommerjobben min er lokalisert i Slependen, i en bygning hvor det står med svære bokstaver "Smart Club" på veggen, i andre etasje, retning nord, avdelingen heter byggvare, og jeg ruler. Du leste riktig.

Dagene består av overbevisning av kunder om at modellen over er bedre (dog litt dyrere, men helt klart verdt de ekstra pengene), sjekke vg og dagbladet på pcen, blande maling, skryte på seg kunnskaper om parkett og vvs, drikke espresso, spise lunsj, gutteprat med "gutta på gølvet" (som regel biler, damer, været, cola og litt fotball), bruke en pallegaffel, pakke ut, ommøblere utstillinger, rydde vekk søppel, svare på telefonen, gåing og takle sinna kunder.

I dag solgte jeg fem dusjer og fire klosetter, et badekar med løveføtter i krom, en motorsag, to høytrykkspylere, blandet mye maling, noen paller med parkett og annet snacks. Idag klarte en på jobb å velte en pall med parkett nesten over tærne på to polske menn. Ble mye skrål. Vaktmesteren liker seg godt i byggavdelingen, og vi har hatt mange lange samtaler om knivstål, hans knivsamling, vedlikehold av kniver, japanske kniver vs europeiske, skaft, utskiftninger, nye trender innen kniv o.l. Rent koselig.


Høytrykkspylere, gressklippere, driller, skruer, gresstrimmere, motorsager, massasjebad, parkett, maling, dusj og do. Yes, i can-can. Dessuten har vi uniform (les: tskjorter med navneskilt), og det er det sikkert ikke alle som har.


Dette er noe av det vi selger.


Dette er chrizzy i hardt arbeid.

Ny camerat

I dag har jeg kjøpt meg nytt kamera. Det er et sleek og stilig Samsung NV10 som har fått æren av å komme inn i mitt hjem og hender. Foreløpig er vi venner, men i fremtiden håper jeg at vi er bestiser. Sånn som det skal være.

Nytt tskjortemotiv

For de av dere som ikke har sett denne før så er det den mest besøkte turistattraksjonen i Rena, nemlig kirka. Den ble tegnet av berømte Henrik Bull, og bygd i 1901. Den er laftet i tømmer, er i dragestil og rommer 600 mennesker. Fin kjerke.

Rozzy 2007

Roskilde a.k.a Rozzy gikk av stabelen den 5. juli og varte til 8. juli. De mest hardbarka derimot var der fra 1. juli for å joine warm-up'en. De som er lagd av stål haiker ned til Roskilde. Jeg gratulerer herved haikegjengen og meg selv for utsøkt innsats og resultat.

Gjørme, regn, alkohol, dansker, svensker, nordmenn, nye ord, nye facebook venner, billig alkohol, alkohol på bensinstasjoner døgnet rundt, økologisk mat, schlager-camp, grand prix junior 2005 vors, solbrenthet, to nye gummistøvler og en ny regnbukse, oversvømt telt, innsjekking på hotell i køben, fulle tog, fulle mennesker, konserter, bra konserter, bra venner, lite penger, partytelt og gaffateip : Roskilde kort oppsummert.



Historiens verste Roskilde Festival noensinne, nedbørsrekord og hele pakka. Skal jeg tilbake neste år? Oh jeah.

12. juni

Magen min har som regel rett, og denne dagen hadde jeg en dårlig magefølelse. Jeg skulle bare klippe gress og rydde huset på Åsta, og kjøre tilbake til Slemmestad dagen etter. Kom aldri lenger enn til Elverum.

Kjørte min 1967-modell lyseblå/rustfarget boble på E6 fra Slemmestad på vei til Rena. Jeg er ikke noen fan av å kjøre bobla på motorveien etter en litt ubehagelig tanke for litt siden. Bobla er ikke noen særlig solid bil med bensintanken foran, stolper på størrelser med sugerør, ingen nakkestøtte på setene og skjermer som kan bøyes med hendene. Men de kjørte da disse bilene på 60- og 70-tallet som bare det. Så jeg tok det med ro oppover. Lå aldri over 80km/t, bare putra tilfreds, stoppet for kaffe og bolle, og hørte på arctic monkeys på ipoden. Jeg tenkte på ting som Wolfmother-konserten om to dager, Roskilde i starten av juli, at jeg håper jeg får sommerjobben på smart club og om det er best å tviholde på rattet eller holde rundt ansikt og nakke om man frontkolliderer.

Ved Tangen blir jeg stoppet i manuell trafikkkontrollering på grunn av veiarbeid. Det var masse skilt og veiarbeidsbiler og ei jente som lyste med en rød lykt. Jeg måtte vente på følgebilen, og var først og alene i køen da den andre pulja akkurat kjørte før meg. Jeg tenkte at jeg ikke gadd å prøve å rekke den første pulja, jeg har det jo ikke travelt. Klokka var rett før midnatt, og det var mørkt. Så ser jeg i speilet i bobla at det kommer lys bak meg. Et godt stykke bak der. Jenta lyste med den røde lykta. Lysa kom nærmere, jeg så at de var høyt plassert og at bilen var stor. Og den kom fort. For fort. Jenta veiva så best hun kunne, og når lysene stadig kom like fort tenkte jeg; - Den kommer ikke til å stoppe.

Det gjorde den ikke heller.

Den kom så fort at jeg rakk ikke å reagere. Jeg rakk hånda mot girspaken, men den nådde ikke frem før smellet. En voldsom kraft treffer meg bakfra, jeg blir kastet forover og smellet varte så lenge, så lenge. Øynene rakk ikke å få med seg alt, det gikk for fort. Plutselig ser jeg fjellveggen komme mot meg, den er så nærme. Alt går så fort, og jeg tenkte: - Faen, jeg kan ikke dø nå.

Plutselig er alt stille og bilen er i ro. Jeg sitter fortsatt i forsetet, men bilen ligger på siden med meg ned mot bakken i grøfta. – Skjedde dette virkelig? Dette skal jo ikke skje, det er sånt man leser om. Lever jeg?, er tankene.
Vinduene er knust, setet mitt er løst, sikkerhetsbeltet er fortsatt på, alt inne i bilen er kaos. Mac’en min ligger ved benene mine, den var i den lukka veska i passasjersetet. Jenta med den røde lykte roper; - herregud, herregud. Hun løper mot bobla og prøver å få opp den låste passasjerdøra. Jeg låser opp, og klatrer ut av døra. Så ser jeg på bobla. Et smadret hjul ligger noen meter bak den. Det er metall, glass og deler overalt. Taket bak på førersiden er smadret inn. Rett bak hodet mitt. Fronten er klemt inn. Venstre hjul og skjerm er helt borte. Mange meter foran bobla ser jeg takgrinda, som er det eneste som er helt. Synd jeg ikke får bruk for den. En bussjåfør er førstemann tilstedet og ber meg sette meg ned på asfalten. Jeg spytter glasskår. Jeg hører noen si; - Oi, den ble skikkelig ødelagt. Herregud, jeg har jo ikke engang sjekka skadene på lastebilen min. Og med det stikker lastebilsjåføren og sjekker sitt eget kjøretøy. Han snakker aldri til meg, ser ikke på meg engang.

Jeg sitter og rister på asfalten, køen bakover er lang og bussjåføren legger pledd over meg. Mens han ringer hører jeg plutselig lyden av The Sounds rundt meg. Ipoden spiller fortsatt og høretelefonene er snurra rundt nakken min.

Sykebilen kommer først, så politi og brannbil. Jeg får på meg nakkekrage for nakken gjør vondt. Ellers kjenner jeg lite, så og si nummen. Blir fraktet til Elverum sykehus hvor det er fult beredskap, det hele var veldig Grey’s Anatomy. Ei dame holder hodet mitt hele tiden og de skal bytte krage. Min nyeste hettejakke er i veien får jeg høre, og ei av damene kommanderer ei anna til å klippe den av. Jeg roper; - Neeei... Vær så snill, den er helt ny. De humrer og får lirka den av meg. Så er det full undersøkelse, ny krage, røntgen og eget rom. Ingen brudd, ingen hjernerystelse, ingen nakkeskade, ingenting. Bare hevelser, blåmerker, såre ribbein, arr på nesa, ja, rett og slett mørbanka. Som om jeg har falt ti meter rett på flat betong.

Men jeg lever. Og det er mer enn hva jeg trodde jeg skulle gjør når bilen snurra. Alle er skjønt enige om at jeg var ekstremt heldig, legen sa at dette ikke skulle være mulig etter hva som hadde skjedd. Englevakt og en ny sjangse har blitt nevnt, og jeg klarer ikke å komme over det. Hver gang jeg lukker øynene ser jeg hele episoden om igjen. Hver gang vi møtte en lastebil på veien hjem lukket jeg øynene og ble kvalm.

Jeg er uskadd og takknemlig.

Oppsummering av tapt tid

Barcelona :
Esben (aka Lesben, Ezby, Carola Esben og Vaskekona) og undertegnede dro fem dager til barca under påskudd av skole. Fin plan, underkant fint gjennomført. Det vi lærte i Spania var at drinkene var billige, blandeforholdene drøyt sterke, menn plystrer faktisk etter deg på gata om du er heit nok (les: meg), vannet var varmt nok for folk fra tromsø, solfaktor 20 er oppskrytt og siesta burde innføres i Norge. Også var det fine bygninger, folk, museumer og alt det der selvsagt. Også røyka vi sigar.


Livet:
Livet er ikke oppskrytt. Astrid er brun og smekker, drøye skiller overalt. Akkurat nå sitter jeg med eksamen i medievitenskap, men det er ingen unnskyldning for å ikke nyte livet. Som f.eks. å se grinefilmer med sin mor, og flørte med ansikter som kan fikse bobla di. Også fikk jeg, som ambassadør for Lipton Norge, pakke med masse te i posten.

Været:
Varierende, overrasker stadig til tross for stadige spådommer i teblader.

Fysiske skader:
Her har vi plenty. For det første så er det inn med bryting igjen, noe som fører til blåmerker på de snodigste steder. Også har jeg skaffet meg et femi longboard, og tryna hardt på første turen. Jeg mener, "learn while doing" right? Vel, når det kommer til bremsing i nedoverbakker - ikke den beste taktikken. Halve tanna mi datt ut uten grunn. Tannlegen oppsøkes straks tid, lyst og penger er der. Per dags dato er det 0 av 3.

Sommer og jobb:
Første intervju på sommerjobb hos XXL i sandvika, og jeg har bange anelser. Ikke minst fordi det var over på 15 min, men mest fordi jeg klarte å fremstå som homofob på det kvarteret.
Andre planer for sommeren er blant annet Roskilde, roadtrips, bli surfebohem, Hultsfred og nytelse av livet.

Feiring for mottatt eksamen:
Konsert hos han John Dee med Sahara Hotnights. Fab! Og bassisten er og blir heitest, uansett hva dere andre synsere mener. Dessuten vin og bøll med oldies jentene. Bra forsmak på sommeren.

Gratulerer H2O !

Vel, vannet har ikke akkurat bursdag, men det er den internasjonale dagen for vann i dag. Verdt å nevne, verdt å vite.

Også verdt å merke seg er at rent vann er en menneskerettighet. Det finnes nok vann til alle jordens 6,4 milliarder mennesker. Likevel dør fire barn i sekundet på grunn av sykdommer som skyldes urent drikkevann.

Tid til ettertanke.

Wenche Foss

SEND OVER CHAMPAGNEN, TAKK